Bloggen flyttet til ny nettside

I tillegg til å innlede påsken med en skitur i flott kveldslys, har jeg lansert min nye nettside for Lev Godt. Den nye siden inneholder bloggen samt at det vil komme litt ekstra om trening, turer og annet jeg måtte ha på hjertet. Jeg vil derfor ikke skrive mer på denne nettadressen.

Takk for at du følger meg og for at du blir med videre til Lev Godt!

God påske!

Det er det lille ekstra å ski påsken inn på silkeføre i dette lyset 

Fjellet vi bare kjørte forbi til vi bråstoppet #golsfjellet

I årevis har har vi drømt om et sted på fjellet. Minst like lenge som vi har drømt har vi kjørt bilveien over fjellet mellom Hallingdal og Valdres. Vi har egentlig aldri stoppet og heller ikke tenkt at vi skulle gjøre det til tross for rykter om at noe av det beste sykkelterrenget er akkurat her, på det fjellet vi bare har passert. Så ble drømmen virkelighet, vi fikk vårt eget sted, nettopp der vi aldri hadde stoppet, på Golsfjellet. Det handlet om å se mulighetene, mulighetene for tidligløyper i november, nok løyper utover vinteren, god preparering av de samme løypene. Det handlet om helårsaktiviteter, sykkel på fjellveier, sykkel på stier. Det handlet om stier for løpesko, det handlet om å finne stedet som hadde de opplevelsene vi digger å holde på med til en pris vi fikset. Vi bråstoppet på Golsfjellet, der fant vi det!

Sånn ser det ut når man tar seg tid til å stoppe

Ingen vet hvor haren hopper en søndagsmorgen

Dette området mellom de to dalene er rolig, det er et hav av plass. Søndag morgen kan en gå både 10 og 20 km. løyper før man ser andre i de samme løypene. I hvertfall hvis man er litt tidlig ute. Eller forresten, noen orrfugler og kanskje en morgenfrisk tiur er på plass. Det samme preppemaskina, og lyset da. Det lyset som gjør at det er fint å stå opp sånn passe tidlig om morgenen, ihvertfall tidlig på vinteren. Lyset som gjør at det blir to turer de dagene med blåtime og stjerner.

Morgenlyset i januar

Blåtimen betyr ut på tur igjen.

Vi er et bortskjemt folk når det gjelder skispor. Alle fjellområder legger ressurser i de gode sporene, dette fjellet ikke noe unntak. Preppemaskinene kjører gjennom terrenget både seint og tidlig og gjør krevende skiløpere glade. Akkurat som oss, glade for  "trikkespor" i alle retninger.

Sånn skal det være, da er skifolket fornøyd

Det å bli kjent med Golsfjellet har blitt litt som å komme tilbake. Sånn som vi husker det årevis tilbake, da vi lagde vår egen hoppbakke, da vi tok oss opp bakkene i de enkleste heisene. Her er det fortsatt litt sånn, fortsatt en vaier som funker på et jorde. Ser ikke ut som det har gjort det minste med skigleden heller. Alpinanlegg er det her også, alt bare i mindre format og vil man ha mer, er det jo bare å ta turen til Hemsedal, Geilo eller andre steder.

Et av de tradisjonelle fjellhotellene med sitt enkle skitilbud med masse skiglede

En "lokal " vin fant vi også på fjellet med "skiing since ever", Kamben Hotel 

Golsfjellet har ikke de høyeste toppene, ikke de bratteste nedfartene, ikke de største alpinanleggene eller den heftigste afterski. Savner vi noe av det, er det bare å ta turen dit det er. Pluss og minus en times tid unna finnes topper i Jotunheimen, nedfarter i Hemsedal og  nasjonalparker. Favorittfjellet Hallingskarvet og Geilo er heller ikke langt unna. Samtidig er det jammen lett å bli glad i et nytt område, gjøre seg kjent i helt nye løyper, fortsatt har vi Nystølfjellet tilgode til en lang påsketur. Naboer som alltid har skrytt av Golsfjellet, som vi trodde var litt kjedelig, har pratet om roen og at det er sentralt med korte distanser hvis man vil ha noe mer eller noe annet. Stemmer det:-)

"Sinsenkrysset" på Golsfjellet, populært i vinterferien

Gode vafler på Jondalhytta, med Skogshorn i bakgrunnen

Vi gleder oss til våren og tiurleiken. Sykling er en favoritt. Vi gleder oss til å ta i bruk nettet av stier og fjellveier i området Golsfjellet - Valdres. Kartet ser lovende ut, til og med et sykkelritt er det her oppe på fjellet i juni, Hallingrittet. Vi lurer veldig på om det er farbart med sykkelen over Turkuppmyre? Ser ikke sånn ut, men kanskje... Mens vi venter på sommeren, nytes senvinteren, skiturene, solveggen. Det er fint å ha sitt eget sted, det å " travel light", finne roen. Det beste er vel at man ikke trenger å gjøre noe annet enn å nyte livet ute og inne, så da gjør vi det.

Innekos er en del av fjellivet det også

Løyper, utsikt, tørr snø og blå ekstra. 

Zero, kajakk eller løpesko - ja takk!

Fredag ettermiddag, det er helga ALLE skal til fjells. Bortsett fra de som skal til Holmenkollen da, de som skal heie på Northug, Johaug og de andre.Værmenn og værdamer har sagt det hele uka, dette blir drømmehelga, de har nesten gått tomme både for godord og for solsymbol! Selv sitter jeg på sykkelen hjem fra jobben og føler på den følelsen som er når man vet man kommer til å gå glipp av noe som man så gjerne skulle vært med på. Allerede ved lunsjtider går visst bilkøen i 40 over Sollihøgda, skjønner at det fortsatt går sakte der jeg tråkker forbi bilene på E18. Vi får gjøre det beste utav det her i lavlandet denne helga i midten av mars. Lørdag kommer med kuldegrader og de fikk rett værfolket, det er en helt overstrømmende sol. Jeg knyter på meg joggeskoene, tenker på hvite vidder. Skulle man få bukt med følelsen og komme seg skikkelig på offensiven, var det bare å løpe fort og så høyt man kommer på apostlenes hester når startpunktet er egen dørmatte. Kolsåstoppen lå der majestetisk i sin velkjente profil mot himmelen og liksom ropte "kom til meg"

Kolsåstoppen, tidligere kalt "Fattigmanns-Geilo" ble en trøst denne morgenen

En stille stund på denne klatreren før veggen skulle bli dagens lekegrind

Selvsagt er vi priviligerte når vi bor i et område hvor det bare bugner av tur - og treningsmuligheter uten tak. Etter løpeturen i området ved Kolsås, er følelsen av å gå glipp av noe på vei bort og langt ut i det fri. Det er blåveis, det er hakkespetten som ikke har helgefri der han hamrer løs på trestammen, det er utsikt til nesten isfri sjø. Da faller resten av helgen på plass, sesongdebut i kajakken og en tur på ski. Dette skal bli så bra så....

Friskt for vinterbleke tær når man entrer kajakken fra stranda

Bonus for en padler, båtfritt

Da ble det årets første padletur. Kun utfordret av noe slush i sundene ble det en herlig tur på fjorden under den strålende sola. Skarven var på plass, det samme ærfuglene og også noen polske fiskere som sto i vannkanten. Trodde alle de var i Holmenkollen for å se hopprennet, men nei..... Følelsen ved å ta den første padleturen var like god i år som den pleier å være. Det virket mer som mai enn mars. Selv padlevottene forble ubrukte, det var definitivt en myk start på sesongen. Båtfri sjø nytes så lenge det varer, vi pleier å å få litt forsprang på båtene vi i kajakk, noe vi tar godt vare på! Fortsatt var ikke helga over, det var tid til mer. Det var tid til ski!

Fine forhold i Marka, særlig på skogsbilveien hvor preppemaskina jobber flittig

15 minutter kjøretur unna padleeldoradoet, byr Marka fortsatt på gode skiforhold. Min skiglede fikk en ny vår når Zero skiene ble anskaffet i fjor. Før den tid ble ikke initativet til skiturer i 5 plussgrader og varm sol tatt av meg. Da var det liksom 100 ting som var mer gøy å gjøre enn å slite i sukkersnø. Så kom Zero og vårskiløpingen ble noe helt annet, det ble ny skiglede, egentlig en forelskelse i de skiene, som er i ferd med å bli til varig kjærlighet. I dag viste gradene mer enn 5, det er overraskende gode forhold når man kommer opp 200 - 300 meter i høyden med fine spor og god plass. Alle andre er jo på fjellet eller i Holmenkollen.....

Glad i Zero ski

Raskt føre, godt humør, god tur, joda, det er ble en fin tur på Zero ski i dag også.

De neste ukene er en fin blanding av vinter og vår. Ta turen i høyden, strekk skiføret så langt det går, start på sommeren med sykkel uten piggdekk, joggesko, padling. Denne helga viste frem det beste av alt, og enda bedre, sånn vil det være fortsatt en stund. Nyt det! Nå er ALLE på vei hjem igjen fra fjellet, snart er det min tur, selvsagt skal det bli hvite vidder på meg også:-)

De titter frem nå, det blir blåere og blåere

Vi drømmer, og fortsatt er det mye vinter igjen, heldigvis

Det er digg å sykle - hele tiden!

Vi sier første uke i mars, sykkelføret er strålende, som det har vært mye av vinteren. Det er sykkel med mange pigger som fortsatt gjelder, selvom svarttrosten synger i vilden sky om dagen. Fuglesang, lysere morgener og mulighet for å komme seg hjem i dagslyset. Joda, snart er den her, dagen da månder med ca. 13 kg tung vintersykkel skal byttes med den 4 kg lettere sommmersykkelen, to trøyer skal bli en, polvotter til sykkelhansker og konfliktene mellom bilister og syklister skal øke proporsjonalt med antall syklister som er tilbake på to hjul. Inntil da digger vi nok en sykkeldag i vintermodus. For en dag det ble også denne dagen i det fine lyset.

Så fint er det å sykle inn i morgenlyset de første dagene i mars

Så fint er det å sykle hjem under fullmånden

Man får jo litt tid til å fundere når man tråkker avgårde, akkurat som i dag. Man tenker på hvor priviligert man er som jobber i et bygg hvor det er dusj, tørkerom, til og med slange til å spyle vekk salt og møkk. Det er en og annen syklist i garderoben, det diskuteres treningseffekt, utstyr, det nyeste av lys. Det diskuteres år etter år i garderoben mellom folk som kanskje bare har den ene tingen til felles, det å digge sykling. Vi vet ikke mye annet om hverandre, selvom vi stadig møtes i trusa.  Det deles tips om snarveier, sykkelfeller, vi gleder oss til sommer og bare veier, vi gleder oss ikke til det blir trengsel langs Frognerstranda. Sånn går no dagan.....

Spyle av salt og møkk i garasjen på jobben, det er digg det

Snart er det på gjensyn til disse dekkene, snart er det piggfritt og en og annen punktering som gjelder

Jeg digger disse turene til og fra jobben, en times tid hver vei er en times tid til å gjøre seg klar til jobben, en times tid til å rense hodet etter jobben, det er egotid, det er hverdagsglede. Det er å oppleve årstidene på første klasse. Bonusene står i kø, ikke rart vi er mange som digger det å sykle, hele tiden.

Snart er det flere der ute, korte bukser og milde vinder

Øyeblikkene under åpen himmel #friluftsliv #stillenatur

I det vi går inn i 2015 som er Friluftslivets år, er det fint å reflektere litt over denne utrolige verdien og magien vi får når vi forskyner oss raust av utelivet. I romjula så vi friluftslivsglede på NRK når de tre brødrene reiste til Bjørnøya og fant ut at denne øya langt mot nord, som de hadde drømt så mye om, rett og slett var en herlige lekegrind. De boltret seg med surfing, klatring, isbading og tok fjellsidene på brett. Avslutningsreplikken var " Drømmer blir virkelige først når man selv gjør de det". Så enkelt er det! Drømmene trenger ikke være eksteme, de kan være enkle og lett tilgjengelige og allikevel gi unike øyeblikk.  Gjør drømmene virkelige! Det heier vi på når vi går inn i et år hvor det vil være ekstra oppmerksomhet rundt det unike utendørs treningsstudioet som vi har i Norge, tilgangen vi har på friluftsliv.

Drømmen som gikk i oppfyllelse, marslyset på Svalbard

Noe annet vi hører er at nordmenn går mer og mer på tur og hvor stor plass det har i manges liv. Samtidig er det mange som nesten aldri tar turen ut, kanskje fordi de ikke har blitt vant til det. De var ikke blant de heldige barna som stadig måtte på tur og dermed fikk med seg turglede som små. Friluftsliv er så mye mer enn tur, det er den koden det er så fint å knekke. Det er årstidene, lyset, tiurleiken, fiskelykken, bålet som brenner inn i natta, toppturene og den lange skituren, den korte sykkelturen, padlingen på det blikkstille havet. Vi kan fortsette i den uendelige å forsyne oss av dette godet som naturen er og gir av i massevis.

Så vakkert kan det være å ta en joggetur på stier ved Oslofjorden i desember

De magiske opplevelsene finner vi rett utenfor døra. I året som har gått har jeg hatt et ukentlig skriveoppdrag for å inspirere til turglede og dele turtips. Det har gjort at jeg har blitt enda mer oppmerksom på hvor nær magien kan være, fordi det har vært enda flere turer i år. Det kan være som den dagen det øste ned i Marka, skylaget lå tungt over meg, i tillegg var det høstkaldt og goretex skoene hadde ikke en sjanse mot det søkkvåre underlaget. Det hjalpt lite nå turtipset skulle oppleves før det skulle inspirere videre, det nærmet seg nemlig dealine. Så var den der da, midt i det utrolige grå og våte, orrhanen som ikke oppdaget meg før jeg så han.  Da gjorde det lite om annen utsikt uteble den turdagen. Så møter jeg stisykkelgruppa til Rye som har sin ukentlige treningstur i Marka. De stiller opp for fotografen og jubler av sykkelglede. Et annet øyeblikk er padleturen på Helgelandskysten, da havørnparet voktet reiret sitt kun meter fra neset som ble rundet den vakre morgenen. Friluftslivet er så utrolige mye for så mange.....

Det hjelper ikke alltid å være stor og sterk selvom du heter havørn, når de ilsinte kråkene får teft

Treningsglede i Oslomarka hver lørdag for denne gjengen. 

Et helt eget år har friluftslivet fått når vi nå sier 2015. Nyt det, bruk naturen både til trening og de mer rolige opplevelsene med lavere puls. Mulighetene er mange; spennende, varierte, enkle og mer krevende. Har du ikke knekt koden enda, bli med naboen, kollegaene eller meld deg på en tur i regi av friluftsorganisasjonene, som vet å inspirere til utendørsliv. Vi krysser fingre for #stillenatur også i det nye året og at de som er ansvarlige for å forvalte våre områder ikke påfører oss støy vi hverken trenger eller vil ha. Godt nytt uteår!

Ut på tur - gratis lykke!

" Realiser drømmen der du bor!" er headingen på et debattinnlegg i dagens Aftenposten. Leser og reflektere over den sammen med søndagsfrokosten som er en kaffelatte, ostesmørbrød og en bitte liten sjokolade som frokostdessert. Begrepet lærte jeg av to småjenter på besøk, som lurte på om vi ikke hadde frokostdessert på en søndag? Selvsagt har vi det på en søndag! Dagens debattant skriver om alle som drømmer om småbruk, men kanskje heller kan ta for seg av alt det herlige grønne som ligger rett utenfor døra vår. Det vi virkelig drømmer om er friheten og det å leve i ett med naturen. Det har veldig mange av oss muligheten til rett utenfor døra, uten å ha vårt eget småbruk med alt arbeidet som også følger med det, skriver debattanten. Her hvor jeg bor i Asker / Bærum bugner det av frihet, grønne områder, turmuligheter i Marka, på sjøen, på beina, på sykkel, i kajakken og snart på ski.

Gårsdagen var våt, grå med søkkvåte stier, men hva gjør vel det når man tar på seg goretex skoene, legger joggeturen til Marka og finner "Huset i skogen" fra filmen Mormor og de åtte ungene.

Mormor og de åtte ungene flyttet fra byen til dette lille " Huset i skogen"

Så bærer det videre på veltråkkede stier, opp og ned i fint terreng og snart nås en av Vestmarkas topper med den fine utsikten. I går ikke så fin utsikt som på en klar dag, men når man har bildet på mobilen fra forrige tur for en drøy uke siden, er det jo bare å tenke at det er enda finere her neste gang man kommer opp igjen.

Hovehytta, hvor det også er mulighet til overnatting, gir den fineste utsikt over land og fjord

Ned fra Hovedhytta er det flere runder å velge. Jeg tar turen tilbake mot Vestmarksetra, smetter innom Furuholmen, en av markastuene, får både litt å spise og litt varm drikke i kroppen. Om ikke lenge er det skiløpere som blander seg med de som går på beina inn hit. Løypenettet i Vestmarka er imponerende og kanskje er det den aller fineste av markene rundt Oslo?

Den blå jogger vi etter, snart staker vi oss avgårde på de rød merkede stiene

Så var det Kyststien da. Vil vi ha en aveksling fra våte stier i skogen, er det bare å legge turen til noen av de ganske så mange km. med kyststier i området. Ta turen til Vollen, gå innom baker´n med alt det gode, ta turen til Konglungen rundt Løkeneshalvøya. Joda, tur langs sjøen er fint uansett årstid og vær. Fortsatt padler vi i fjorden, der er det kun isen som setter begrensning

Lavsesong ved Hvalstrand, men like fint å ta en tur langs Kyststien

Siden i sommer har jeg for Skiforeningen skrevet "Ukens tur" i lokalavisen Budstikka. Det har gitt mange nye turopplevelser for meg og forhåpentligvis inspirasjon og turglede til de som leser. Deler noen av tipsene med dere her. God tur!

Dæhlivann

Hovedhytta

Brønnøya

Stillheten, sesongvariasjonene og turgleden. Joda, lykken er rett utenfor døren

Semsvannet gir turglede og er et lett tilgjengelig turområde

Hallingskarvet - fjellet og den nye stien, Prestholtrunden

Hallingskarvet er som en slags magnet, man trekkes liksom til det fjellet. Man trekkes mot det om vinteren, da ikke ofte til topps, men langs. Det er vær- og føreavhengig og kan vinterstid være krevende å velge toppen. Sommer og høst derimot, trekkes man enklere opp på fjellet for å få med seg morgenlyset, soloppgangen, dagslyset, skumringen og solnedgangen. Selvom turene mine opp har vært utallige er det som det nesten alltid er en litt ny opplevelse og den er minst like fin som forrige gang. Som det var akkurat denne kvelden i høstferien

Varierer turtidspunktet og få like mange varianter opplevelser som timer på dagen

Hallingskarvet på toppen av Geilo og i Hol kommune, har vært nasjonalpark siden 2006. For mange er fjellet kjent fra Skarverennet der det gir de vakreste omgivelser et skirenn kan drømme om å ha. For andre er fjellet kjent fra friluftsliv, igjennom Arne Ness sine skildringer, egne skiturer og turer på beina. Nå er Hallingskarvet enda mer tilgjengelig med trappene som de iherdige trappebyggende sherpaer fra Nepal har bygget de siste årene. Det som tidligere var en litt sliten sti opp fra Prestholtseter til Prestholtskaret har nå blitt en imponerende steintrapp, som enkelt tar glade vandrere til topps.

Imponerende håndverk leder til topps på Hallingskarvet

Tusenvis av glade vandrere tar trappene fatt opp Prestholtskaret

Prestholtrunden:
Vel oppe i Prestholtskaret 1600 moh. er utsikten verdt å hvile øynene på. Det er Hardangervidda, det er over til en annen kjendis i fjellheimen Gaustatoppen, det er mot vest, mot sør, det er mot nære og fjerne topper. Denne sesongen har nyskapningen Prestholtrunden blitt til. Fra Prestholtskaret er Prestholtrunden merket med varder videre. Turen går østover til Skarvsenden, ned Vesleskaret før den ender på utgangspunktet Prestholtseter. Nå er det en god grunn til å gå lengre enn kun opp og ned i skaret. Ved å ta runden er opplevelsen av Hallingskarvet enda litt mer og rømmegrøten og rømmebrødet på Prestholtseter smaker enda bedre om mulig. De fleste vil gå turen på godt under 2 timer hvis det er et mål. I år passerer nesten 30.000 vandrere telleren som er satt opp, imponerende! Plutselig er Hallingskarvet og toppturen blitt like populær som syklingen på Rallarvegen! I og med vei til Prestholtseter om sommeren, er opplevelsen lett tilgjengelig.

Vel oppe i Prestholtskaret, er nyvinningen Prestholtrunden et godt valg

Vardemerket sti mot Skarvsenden

Utsikt mot en litt mer beskjeden, men godt synlig, kjendis i fjellheimen, Gaustatoppen, 1883 moh. 

Kveldstur som min denne kvelden betyr at man nesten er alene, flaks hvis man sier hei til andre. Noen ravner var derimot ivrige følgere der jeg tok raske skritt opp trappa. Man får lyst på lengre turer på det 35 km. lange Hallingskarvet, men da må man komme seg ut tidligere. Mørket kommer raskt på om høsten. Dessuten er det greit å være trygg på været på turer i høyden. Hallingskarvet ligget på vannskillet mellom øst og vest, som kan bety raskt værskifte. Dårlig sikt på Skarvet kan være skummelt. Denne kvelden var det ikke skummelt, men strålende, som det så ofte er. Blir du fristet til å ta turen i høst, må du raske på. I dag ligger det en hvitt lag i skaret, og snart er de ca. 2000 trappetrinnen som ryktene sier at det er, gravlagt i snø frem til det er vår og blomstene igjen spirer. God tur i høst eller kanskje nå som vi sier medio oktober - Sett turen på "to do" listen for neste år. Ikke tvil om at Geilo har fått en ny attraksjon i Prestholtrunden på Hallingskarvet.

Prestholtseter er utgangspunktet for Prestholtrunden og byr på veldig god rømmegrøt!

Ivrig turfølge denne kvelden i oktober på Hallingskarvet