Takk for at du sykler!

"Takk for at du tar toget ", lyser på stor boards på jernbanestasjonen i Oslo. Det samme budskapet møter deg på nettsiden til NSB, hvor du kan se dine egne besparelser på tid, penger og hva akkurat du bidrar med for miljøet ved å ta toget. Joda, det er fint og et mye bedre alternativ enn bilen. Samtidig har vi de siste ukene vært vitne til kritikken om overfylte tog i rushtiden i Osloområdet, mangel på kapasitet og at det vil ta lang tid og koste store ressuser å gjøre utbedringene som skal gi et tilfredsstillende kollektivtilbud. Det er vel akkurat derfor vi bør rope et høyt " takk for at du sykler " til alle som sparer miljøet for enda mer, bidrar til at kollektivtransporten ikke er enda fullere, og sist men ikke minst, bidrar til god samfunnsøkonomi ved å ivareta egen helse. Det trengs ingen kalkulator for å se at syklistene vinner regnestykket.

Vi nærmer oss våren og den aller beste tiden å starte som jobbsyklist. Bare veier, lange lyse dager og gode temperaturer. Det er nå det gjelder, ta det gode skrittet med å bruke 2 hjul til og fra jobben. Det er om våren man også legger grunnlaget for å bli helårssyklist. Etter noen måneder på sykkelen med stadig bedre form, er det letter å fortsette utover høsten og kanskje når høstmørket kommer, bytte til piggdekk og ihvertfall av og til sykle om vinteren.

Mange vegrer seg for å sykle grunnet den manglenden tilretteleggingen i trafikken for syklistene, konflikten med andre trafikkgrupper og også manglende tilrettelegging fra arbeidsgiver med dusj - og garderobemuligheter. Det siste bør det være enkelt å gjøre noe med, her bør arbeidsgiverne ta ansvar. Det blir tilbakebetalt i form av opplagte og friskere medarbeidere. Manglende sykkelveier og konflikter er verre nøtter å knekke. Det blir stadig litt bedre, men det tar lang tid.  Så lenge de ulike trafikkgruppene skal kjempe om samme veistrekning, vil konfliktnivået vedvare i større eller mindre grad avhengig av om man tar hensyn til medtrafikanter eller ikke. Samtidig er ikke manglende sykkelveier og konfliktene større enn at flere kan velge sykkel, også istedet for kollektivtransporten. Det er så mange plussfaktorer ved å sykle at man tåler at alt ikke alltid er tilrettelagt og hyggelig. Mange blir irritert over forsinket tog, "sild i tønne" tilstander osv. Det er ikke verre å bli irritert over manglende sykkelvei eller bilister, medsyklister og enda mykere trafikanter som er litt for agressive. Plussfaktorene er så mange at når det å sykle daglig blir en vane er det nesten utenkelig å slutte. Takk til alle syklister, dere som allerede er på veien og dere som tar steget for første gang i år og blir en av stadig flere jobbsyklister. Vi bidrar sammen til det beste regnestykket for oss selv og samfunnet.

Tips for en god sykkelhverdag finner du her. 

Vår og den beste tiden å starte jobbsyklingen og du bidrar til gode statistikker.

Magiske morgener og også kvelder er det mange av på vei til og fra jobben. De er helt gratis!

Selvom det på enkelte strekninger er mange syklister, er det plass til flere. Her på Frognerstranda på en drømmedag med tørre veier, sol og sprekte jobbsyklister. Snart er disse dagene tilbake.

Morgenturen på Brønnøya - en helt vanlig lørdag i mars

Av og til føler man seg litt ekstra heldig når man bor på en øy, de første spor av vår har satt seg, vekkeklokka taper for svarttrosten og dagen som ligger foran deg er ganske så blank. Morgenen i dag var følelsen der, og jeg kom nesten ikke raskt nok ut til det som ventet. En joggetur på Brønnøya med kamera i den lille løpesekken. Allerede i Vendelsund måtte kameraet frem for å fange ærfuglene som nøt det blikkstille vannet.

Ærfuglene er våryre og gir også høylytt uttrykk for det.

"Jeg er klar" roper liksom denne. Men vi er vel kanskje ikke helt klare for en dukkert enda....

Stiene på Brønnøya er som skapt for løpeturer der de snor seg rundt på øya.

Det er ikke mange å møte en tidig morgen, heller ikke de mange rådyrene på øya viste seg i dag.

Brønnøya er en perle, alltid, til alle årstider. I tillegg til den gode treninga disse løpeturene er, er det litt meditasjon å være der ute på øya sammen med morgenlyset, fulgesangerne og hakkespetter som melder at de er i gang med sin arbeidsdag. Blomstene som har begynt å titte frem, lyser opp mangelen av grønnfarve i naturen før den snart spretter ut i sin vakre vårprakt.

De første vårtegnene har for lengst titte frem. 

Det er så fint å ta til seg av alt det fine man har av frilufts - og treningsmuligheter rett utenfor døren som vi har i vårt område. Mars i år er unik! Denne helga kan vi løpe, gå i Nesøyaskogen, sykle til Vollen, ta på oss skiene i Vestmarka og få en super skitur og også sette kajakken på vannet. Heldige oss som har disse mulighetene, som jeg også tenkte mye på i oktober med Nesøya#hverdagslykke. God aktiv helg!

Tålmodige ligger de der og venter på å bli satt på vannet.

Ikke tvil om hvem som råder over vannskorpa i forkant av båtsesongen.

Svalbard - drømmen om marslyset

Det er lenge siden drømmen satte seg godt fast. Drømmen om å oppleve marslyset på den is - og snølagte øygruppa halvveis mellom fastlandet i nord og Nordpolen. Drømmen om å se det som skulle være så vakkert. Drømmen om å se det jeg ble fortalt for 20 år siden, vinterlyset. Nå var tiden inn.

Drømmen som ble virkelighet

Den gangen var jeg så heldig å få være med en fotograf på ekspedisjon på Svalbard. Det var et eventyr der vi 16 dager i en gummibåt var inn og ut av fjorder, breer og fjell. Vi satt tett på lundefuglene, traff polarreven, opplevde spenningen i båten under spektakulære brefall når breen kalvet, fikk nærkontakt med sel og storkobba på isflakene, våknet av at Svalbardreinen beitet ved liggeunderlaget der vi sov under åpen himmel. Det var magi i midtnattsolen, vi fikk århundrets vakreste sommervær der langt mot nord. Etter endt tur ble den berømte biffen inntatt på restauranten Huset. Der fortalte jeg om min livs friluftslivopplevelse denne lørdagen trygt inne fra det iskalde havet. Da kontret mannen på nabobordet " En gang må du også se marslyset, lov meg det". Hvert år siden har jeg tenkt " Det ble ikke i år heller ". I år ble det!

Hvitt, vakkert, blått med lang blåtime

Turen fra Tromsø over havet i nord på vei mot Longyearbyen gav oss Bjørnøya, som badet i sol. Så fulgte en spektakulær innflyving over hvite karakteristiske fjell, breer og hav pyntet med drivende isflak. Midtnattsola er kun uker unna og allerede nå ventet lange lyse dager. I år trengte vi det definitivt etter uker med gråvær i sør. Da vi landet på flystripa spilte himmelen i rosa og blått. For en velkomst vi fikk, akkurat som i drømmen.

På rad og rekker, de farverike husene i Svalbards "hovedstad"

Gruveslusken som minner om hvorfor det har vært bosetning og virksomhet på Svalbard i årtier

Svalbardreinen, litt stuttere enn reinen på Hardangervidda, der de halvtamme rusler i sin egen verden

To døgn skulle vi oppleve det unike området. Ettersom entusiasmen for #stillenatur er stor, var ikke scooter et alternativ i motsetning til de fleste andre fastboende og turister. Valget falt på de firebeinte som definitivt er i sitt rette element i denne barske naturen. Tilbudene er mange selv for oss som bare har 48 timer til rådighet. Heldagsturer, halvdagsturer, tur til båten som er nedfrosset i fjordisen. Vi fant vår Fredric i Bolterdalen med sine 120 samboende hunder, som var superklare for tur. Noen heldige ble klargjort og avgårde gikk det akkurat i det snøstormen for noen timer gav det lille ekstra av vær. Hundespann er en fin måte å bevege seg i naturen når man ellers har begrensninger grunnet isbjørfaren. Med hundene og Fredric med våpen er det et sjeldent syn med isbjørn på turer som denne. Noe som viste seg å stemme denne gangen også. Vår nærmeste kontakt med isbjørn var posen med Nidars bamsemums som ble fortært i luftrommet over Bjørnøya, øya som er oppkalt etter en isbjørn på svøm som oppdagerne av øya traff på.

Tid til litt kos før dagens økt venter 

Tur i vær som man ofte finner når man er i vill natur og  nesten på Nordpolen

Fredric ønsket noe nytt i livet og emigrerte fra Sverige. Som sine mange samboere har han navneskilt på huset

Etter en frisk tur blant fjell og isbreer var vi tilbake i Longyearbyen. Dagens forbruk av kalorier og inntak av polarluft ble godt kompensert utover kvelden. Kroa byr på god "Dagens catch", Huset byr på herlig viltsmak og det bugner av søte fristelser på spisestedene. Siden mitt første besøk har stedet vokst i takt med turismen, forskeraktivitet, universitet og sikkert noe annet også. Det er mye å velge i av overnatting, aktiviteter og mat. For vårt korte vinterbesøk var Longyearbyen som base et godt alternativt. Snart var det på tide å finne dyna og være klar til morgenlyset. Det skuffet ikke!

Longyearbyen kl. 06.30 4. mars 2014. Lyst til å ta turen?

For en kajakkentusiast er det bare å drømme videre til ny tur i midtnattsol

Det handler om å gjøre drømmene sine. I hvertfall noen av dem. Nå har jeg gjort det mannen sa jeg måtte gjøre. Han hadde rett.  Det var vakkert, utrolig vakkert, det var en følelse av å bli dratt inn i lyset! Hvitt, rent, rosa og blått. Nå er Solfestuka, 8. mars er solen tilbake i Longyearbyen. For meg blir det som ved forrige besøk, av og til ta frem øyeblikkene med unik natur, lys og stillhet. Drømme seg tilbake og kanskje mot nye beøk. Det er så fint at det finnes opplevelser som gir så mye og varer så lenge.

På gjensyn Svalbard

Svalbard var allerede med på min egen Topp 17 liste over ferie - og fritidsopplevelser i vårt nærmeste ferieland. Etter også å ha fått en smak av polarvinter, skal Svalbard definitivt forbli der som en året rundt perle.