lørdag 15. juni 2013

Blåmeisen vs Usain Bolt & co

Bislett Games er et must, enten fra tribunen eller foran TV apparatet! I går var det TV´n som gjaldt og det flotte arrangementet skulle være kveldens høydepunkt. På vei hjem fra jobben ble det handlet sushi og vinen lå klar i kjøleskapet. Kvelden lovet godt med full fokus på idrettsprestasjonene. Samtidig var det et sangkor på terrassen. Et blåmeispar har lagt rede i mursprekken i terrasseveggen. De siste par ukene hadde de fløyet stadig oftere inn i sprekken med mat, mens lyden ble kraftigere. Vi skjønte at det var snakk om dager før de små var klare for å møte verden utenfor sprekken.

I det Tonje Angelsen skulle gjøre sitt 3. forsøk på 1,90, skjer det! Jeg ser dramaet som utspeiler seg 1,90 opp på veggen. Den ivrigste fugleungen gaper så høyt og langt etter den grønne larven i munnen til matmor at den, akkurat i det Tonje går over, faller ut av sprekken. Ikke på gulvet, men oppi  de svette sykkelskoene som står ute til lufting! Litt fortumlet, sikkert både av lukta og sitt første møte med verden, bruker den litt tid til å summe seg.
Første landingssted for denne fuglen
Meisungen på sin ferd over terassen
Så holder den det gående på terrassegulvet, gjør noen mislykkede forsøk på å fly, før den nærmer seg kanten hvor det er langt ned. Der blir den stående å speide helt til Andreas Thorkildsen gjør sine siste kast. I motstning til Thorkildsen, som ikke fikk teknikken til å stemme, skjer det motsatte her. I det spydet lander litt for kort, gjør fuglen et elegant byks ut i lufta og lander trygt mange meter nede. Så entrer Usain Bolt banen. Det gjør han " pretty good " som han selv sier etter løpet selvom det var litt "chilly " på Bislett. Han setter Bislettrekorden på 19,79 og alle har fått valuta for pengene. Usain setter så kursen ut i Oslonatta og trenger nok atskillig mindre flaks enn den lille blåmeisungen for en god natt. Den står fortsatt ned på bakken, allerede glemt av sine foreldre som har full fokus på livet i terrassesprekken. Hvordan natten så gikk vet vi lite om, både for den ene og den andre......
Nærmer seg kanten og det ukjente venter


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar